Det er frustrerende å igjen kunne si: dette er det værste jeg har opplevd.. men å bli satt i «bås» og pratet «overhodetpå» og tvunget til å godta at pga mine traumer innbiller jeg meg at jeg er og har vært syk lenge.
Den harde magen, som til slutt ble en vane at jeg kom på do sånn hver tredje fjerde uke. (5 uker var rekorden) Etter tre uker er hver minste lille bit av kroppen så øm og vond, det gjorde så vondt å ta på håret at jeg ikke kunne gre meg.. klarte ikke få armene høyt nok opp til det uansett.
De vonde brennende føttene, at jeg kan gå på kull er helt klart nå. Der kan jeg plante bena godt i bakken å stå å ta en sigg..
Symptomer på symptomer som egentlig ikke henger på «greip» kom i bøtter å spann, og denne dama er lurt før så ting må skje fem seks ganger før jeg begynner å tro det skjer selv..
Det mest forunderlige er etter å ha bli skrevet ut av DPS og overført til psykiatrisk hjelp i kommunen, med et flott «notat» som spretter opp om noen åpner minjournal.. og at pga en meget traumatisk barndom har jeg begynt å innbille meg ting, som at jeg har parasitter. Med andre ord fem seks skoleår bortkastet, og for ikke å si årene på jobb innen kreative fag..Når jeg først skal innbille meg noe, får det jammen være noe kulere enn parasitter! Så noe av det som forundrer meg: ble avvist av legevakt og fire allmennleger før nr fem spurte i all hast(utenåventepåsvar) : har du vært i utlandet?
Jo da, etter nesten et hysterisk år og dårlig på tredje året fant jeg en lege som trodde litt på meg, på tross av varselnotat fra DPS. Prøver ble tatt og det varte å rakk, nye prøver.. seks mnd senere står jeg på sykehus og har time hos en «infeksjonsspesialist»!
Det passet bra siden formen har vært/er såpass dårlig at jeg ikke har noe hukommelse igjen å skryte av, samt at symptomer og diagnoser går litt rundt for meg. Fordi det eneste «spesialisten» gjør, er å informere meg om alvorligheten i hvor syk jeg var når jeg var innlagt m lungebetennelse og blodforgiftning i N
OV 2016.. da det startet… jeg har blitt avvist og bedt om slutte å «mase» om sykdom , for jeg var frisk mente de. Selv følte jeg meg ikke frisk, men etter å ha blitt diagnostisert med alvorlig kols, og mulig lungekreft tenkte jeg at jeg sikkert kjente for mye etter.
Populær ble jeg ikke på Drammen sykehus, for selv om jeg ikke hørte, hadde stemme klarte jeg å få kommunisert at noe kols har jeg IKKE! Ikke kreft heller, det hadde jeg merket for noen uker siden når jeg syklet Birken! To sure gubber i hvite frakker, bare avfeide meg og sa jeg ikke ante hva jeg snakket om… MON tro hvor mine iq celler dro på ferie? Alle årene med en alvorlig lungesyk sønn, som ingen så skulle vært her i dag..? Nei, der tok de FEIL! Jeg har pugget å lest alt jeg har kommet over om lungesykdommer og lunger generellt, så ligger nok ikke såå langt bak.. med tanke på at alt også har hatt en revolusjonerende hopp i utviklingen med nytt utstyr i disse moderne dager.
Da jeg igjen sto utenfor sykehuset var jeg ikke mer verdt en papiret fra pølsa til han som sto ved siden av meg, det var jeg igjen helt klar over.
Så spør jeg meg, er jeg så frastøtende at de ikke orker meg som pasient? Eller, kan det ha med det å gjøre at jeg er dømt for en alvorlig kriminell handling og har «done time»?
Det siste året har jeg stort sett hvert alene i stua, på sofaen. Hunden og veslefar har rett å slett reddet livet mitt! Uten de hadde jeg tatt livet av meg.
Venner orket ikke mer, familien tja.. var det alkoholiker jeg var blitt tro? .. Eller noe i den gaten.. det hadde ikke noe med sykdom å gjøre hverfall , for det kunne jo de vite.. de er vel overleger de også! (Not)
Så.. for to dager siden visste jeg faktisk ikke om jeg orket mer.. (igjen).. jeg kunne ikke begripe hvordan jeg klarte å innbille meg smerte e og alle plagene. For nå måtte jeg jo bare tro på de som tross alt er eksperter.
kort: gutta, jeg drar ikke fra dere( aldrig, selv om det noen ganger føles som frihet). Jeg skal se dere erobre verden, vi får legge potetlandet bak oss, og kjenne hvordan livet skal leves. elsker dere!!!
Så i går kveld, mest av gammel vane surfet jeg innom å «hilste» på de som har hatt disputas i år. SÅ DER finner jeg en professor som igjen leder meg til pubmed ( beste puben), og jeg finner flere gode artikler med «min» tilstand, som faktisk er til å forstå uten å kunne latinsk!
Så: legger ved en link til de som måtte ønske å fordype seg 🙈 altså: jeg har flere «sykdommer» samtidig. Igjen en egen diagnose, men totalt er det fem/seks sykdommer som kan «stå» hver for seg.. (utslitt nå).
Da gjenstår det bare å få medisiner, bli frisk! Så skal jeg kjempe for en kompensasjon for de fryktelige årene, og tankene jeg har hatt om meg selv.. og for hva gutta mine har gått gjennom med meg! De må gjennom medisinkuren de også, og alle dyrene våre.
Å foresten: jeg vet hva Psyk er også, ikke trykk meg mer ned sier jeg! F.U.C.K!!! Nok er nok
Sigrid Beate sjekker ut!
Ønsker alle en god påske
SigridBeate 